Formelle og uformelle møteplasser er viktige for å gi innbyggerne en følelse av tilhørighet. Eksempler på slike møteplasser kan være lag og foreninger, arrangementer, festivaler, offentlige uterom, turområder og andre typer tilbud som samler innbyggere på tvers av bakgrunn, alder og kjønn. Sammen utgjør disse møteplassene limet i lokalsamfunnet.   

Møter med kunst og kultur gjennom livet øker forståelsen av verdien av fellesskap - både for den som skaper, den som utøver og deltar, og for den som opplever kultur. Møter med kunst og kultur fremmer kritisk tenkning og bidrar til å utvikle identitet, bevissthet og eksistensiell erfaring hos den enkelte. Et samfunn som legger til rette for kunst og kultur er også et samfunn som skaper helhet i livet, hele livet igjennom. 
 
Eldre utgjør en stor og viktig del av innbyggerne som benytter seg av kulturtilbudet i Lillehammer. Mange eldre legger også ned betydelig innsats i kulturlivet som frivillige, og det er vanskelig å se for seg hvordan det lokale kulturlivet hadde fungert uten denne gruppen.  
 
Et godt utviklet kulturtilbud er viktig for å gi eldre i Lillehammer god folkehelse og et rikt liv. Vinteren 2023 gjennomførte sektor for helse og velferd i Lillehammer kommune en brukerundersøkelse blant hjemmeboende tjenestemottakere. Et av spørsmålene som ble stilt, var hvilke tiltak eller tilbud som kan bidra til å forebygge ensomhet og utrygghet i alderdommen. Blant svarene som kom inn, var tilbud og aktiviteter de kan bli hentet til, trygge møteplasser og samarbeid med frivillige om sosiale tilbud. Å komme seg ut av hjemmet og ha tilhørighet er noe som trekkes fram som viktig for denne gruppen. Det er heller ikke alle som er aktive utenom jobb så lenge de er yrkesaktive. For denne gruppen kan overgangen til pensjonisttilværelsen være en utfordring. Her har lag og foreninger en viktig rolle å spille når det gjelder å gi eldre en ny følelse av mening, mestring og fellesskap. 

 

Et samfunn som legger til rette for kunst og kultur er også et samfunn som skaper helhet i livet, hele livet igjennom. 


Et godt kulturtilbud og en meningsfylt fritid er også viktig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er derfor avgjørende å legge universell utforming til grunn når man lager slike tilbud. Andre opplever stengsler og hindringer av en annen art når de skal prøve å bli en del lokalsamfunnet. For enkelte kan det handle om en følelse av utenforskap, eller frykten for å være til bry. Kunnskapen om alle former for utenforskap må bli større. Lillehammer kommune skal være en pådriver for at alle innbyggere skal ha mulighet til å kunne delta i kulturlivet, uansett hvilke hindringer det er som holder dem utenfor aktivitet.  
 
Barn og unge er en befolkningsgruppe som i utgangspunktet er viet stor oppmerksomhet når det gjelder fritidsaktiviteter og tilbud. Det er likevel grunn til å frykte at økningen i levekostnader gjør det vanskelig for enkelte å delta på lik linje med jevnaldrende. Lillehammer kommune bør derfor arbeide målrettet for at ingen barn og unge skal oppleve økonomisk utenforskap, og sørge for at barn og unge får stifte bekjentskap med en rekke ulike kulturuttrykk gjennom oppveksten, uavhengig av foreldrenes inntekt eller status.  
 
For barn og unge er det også viktig at det blir lagt til rette for uorganisert lek og fritid. Mange opplever i dag at de har få plasser å gå, særlig gjelder dette deler av ungdomsgruppa. Barn og unge trenger rom til å bevege seg, lage lyd og leke fritt. Lillehammer kommune skal legge særlig vekt på barn og unges oppvekstmiljø når offentlige uterom skal utformes. 

Lillehammers mange gater, torg, plasser, parker, plener, bakgårder, skispor og turstier er viktige rom, både for opplevelser og fellesskap. Svarene som kom inn i forbindelse med medvirkningsprosessen forteller at mange er opptatt av Lillehammers egenart som småby. Flere trekker fram småhusbebyggelsen, det kompakte sentrumet og nærheten til rennende vann og natur som særlig viktige fortrinn for å bo her. Samtidig er det grunn til å tro at bruken av disse rommene er i endring.  
 
I en tid hvor digitalisering utfordrer det fysiske rommet, bør Lillehammer kommune analysere hva de fysiske møteplassene representerer og på bakgrunn av det utvikle prinsipper for bruk av offentlige uterom som et verktøy for ønsket samfunnsutvikling. Fysiske møteplasser er ikke bare med på å styrke folkehelsa, de er også nødvendige forutsetninger for et levende demokrati.