Lillehammer skal ha ambisjoner om å være en kommune preget av kunst og kultur. Derfor må også det produserende leddet – kunstnerne og kulturarbeiderne – sikres gode levekår og arbeidsforhold.
De profesjonelle kulturaktørene i Lillehammer varierer både i størrelse, organisasjonsform og virkeområde. Selv om Lillehammer har profesjonelle utøvere innen et bredt spekter av kulturuttrykk, er mange av fagmiljøene likevel små og sårbare: Når noen skifter beite, flytter bort eller faller fra, merkes det godt. Flere og tydeligere møteplasser for de profesjonelle kulturaktørene vil derfor være viktig for bransjens muligheter til utvikling. Et sentralt bidrag fra kommunens side vil være å legge til rette for at de profesjonelle kulturaktørene i Lillehammer finner fram til økt samhandling og kunnskapsdeling. En sterk og samhandlende bransje er avgjørende for at Lillehammer skal kunne oppnå viktige mål for næring, opplevelser og attraktivitet, slik de er formulert i Kommuneplanens samfunnsdel. Her vil det også være nyttig å se kulturfeltet i sammenheng med idrett, særlig når det gjelder utviklingen av lokal arrangementskompetanse.
Hvis dette skal lykkes, må Lillehammer kommune også legge til rette for en tidsriktig utbygging av konsertarenaer, filmproduksjonslokaler, visningsrom, kunstatelierer og annen nødvendig infrastruktur på feltet, i tett samarbeid med de profesjonelle kulturaktørene selv.
En sterk og samhandlende bransje er avgjørende for at Lillehammer skal kunne oppnå viktige mål for næring, opplevelser og attraktivitet.
Utvidelsen av Lillehammer kunstmuseum i 2016 viste at god arkitektur kan gi både økt attraktivitet og gode hverdagsliv, og er en påminnelse om at det som er bra for den besøkende er også bra for den fastboende. Det kommende byjubileet i 2027 er en god anledning til å gå sammen om å utvikle nye og ambisiøse arenaer for det lokale kulturlivet. Utstillinger, konserter, teaterforestillinger, filmvisninger og annet gir ikke bare besøkende og fastboende store opplevelser, men er i seg selv viktige møteplasser.
Kulturdirektoratet og Norsk filminstitutt (NFI) fikk våren 2021 i oppdrag av Kulturdepartementet å kartlegge og analysere konsekvensene av koronapandemien og vurdere virkemidler for å gjenoppbygge kultursektoren. Ifølge rapporten «Sterkere tilbake. Pandemiens konsekvenser for kultursektoren og mulige virkemidler for gjenoppbygging» var kultursektoren blant de delene av norsk økonomi som ble sterkest påvirket av pandemien. I rapporten blir det oppgitt at kunstnernes inntekter fra kunstnerisk arbeid falt med 11 prosent fra 2019 til 2020, ifølge en spørreundersøkelse foretatt blant kunstnere. Rapporten beskriver også hvordan kultursektoren på kort tid og i stort omfang tok i bruk digital teknologi i produksjon og formidling av kunst og kultur, i det som blir omtalt som «et digitalt byks».
Rapporten beskriver også hvordan det fysiske kulturtilbudet for og med barn og ungdom var stengt eller svært redusert under pandemien, og at mange barn og unge dermed gikk glipp av det som ville ha vært deres første møter med kunst og kultur. Hvilke følger dette vil ha for rekrutteringen av både utøvere og kulturbrukere på lang sikt, er det vanskelig å si noe sikkert om. Lillehammer kommune bør derfor undersøke behovet for å sikre publikumsrekrutteringen i årene som kommer, med et særlig fokus på barn og unge.
Inntrykket fra Lillehammer kommunes egne kulturvirksomheter er at publikum ennå ikke er tilbake i fullt monn, og at de i større grad enn før venter lenge med å bestemme for om de skal delta på kulturarrangementer eller ikke. Dette kan skyldes flere ting. Funn fra medvirkningsprosessen forteller om et stort informasjonsbehov lokalt, både blant arrangører og publikum. I årene som kommer blir det derfor avgjørende å utvikle og vedlikeholde gode kanaler for informasjon, slik at kunnskapen om tilbudet når alle innbyggere. Lillehammer kommune bør derfor gå sammen med andre aktører om å utvikle et tilpasset informasjonstilbud, med utgangspunkt i kommunens digitaliseringsstrategi.