Et godt kulturtilbud er stadig viktigere for folk. I rapporten «Sterkere tilbake. Pandemiens konsekvenser for kultursektoren og mulige virkemidler for gjenoppbygging» står det at «sett under ett har det vært en vekst i kulturbruk de siste 20 årene (SSB, 2019; Ipsos, 2019), en utvikling som følger med en generelt høyere utdannet befolkning og en større middelklasse med høyere disponibel inntekt.» Det er grunn til å tro at dette også gjelder for Lillehammer, i og med at andelen innbyggere med høyere utdanning er høyere enn landsgjennomsnittet (83 % mot 80 %, Folkehelseprofil 2022 fra FHI). I forbindelse med medvirkningsprosessen oppga flere innbyggere at et sterkt, samlet tilbud innen kultur, idrett og friluftsliv var et viktig argument for valget av Lillehammer som bosted.      
 
Hvor mange flere innbyggere får Lillehammer ved å satse på kultur? I “NOU 2020:15, Det handler om Norge – Utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene” blir det pekt på at i Norge er det fortsatt slik at folk flest flytter dit hvor jobbene er, og at jobbene i mindre grad følger etter folk. Kulturfeltet, med sine mange kreative yrker og store muligheter for å skape mobile arbeidsplasser, skiller seg sånn sett noe ut. Likevel er det verdt å nevne både antall sysselsatte på feltet, og den verdiskapningen de representerer, er begrenset. Hvis målet er befolkningsvekst, kan et styrket kulturtilbud bare være ett verktøy blant flere.  
 

Lillehammer skal være et sted der det er lett å engasjere seg, lett å arrangere ting, lett å investere og lett å la seg begeistre.  


I «NOU 2020:15, Det handler om Norge – Utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene» står det å lese at «det er vekstfremmende for steder å ha egenskaper som er tiltrekkende for tilflyttere, men at det er steders tiltrekningskraft for personer med høy utdanning som er utslagsgivende», og at en viss type urbane goder i denne sammenhengen kan være viktige fortrinn i kampen om å tiltrekke seg nye innbyggere; «stor variasjon i tjenester, blant annet i form av restauranter og teatre, forbruksvarer og sosial kontakt», samt «estetisk vakre bygninger og fysiske omgivelser, inkludert lokalklimatiske forhold». Andre viktige fortrinn er «offentlige tjenester av god kvalitet» og «tempo, i betydningen framkommelighet i byen». Veksten i tilbudet av slike forbruksgoder og tjenestetilbud blir igjen stimulert av antall innbyggere med høy utdannelse og høy lønn. Et viktig spørsmål er ikke bare hvordan Lillehammer kan tiltrekke seg nye innbyggere, men også bidra til å skape sterkere bånd mellom innbyggerne som allerede bor her. Dette kan gjøres ved å utvikle bedre tilbud og styrke møteplasser, men også gjennom “tilrettelagt begeistring”: Lillehammer kommune bør jevnlig invitere befolkningen til en samtale om utvikling og muligheter innenfor en tydelig og fast ramme, for eksempel i form av en bylab eller et framtidsverksted. Medvirkningsprosessen forteller tydelig at det er et stort behov for en slik møteplass. Lillehammer skal være et sted der det er lett å engasjere seg, lett å arrangere ting, lett å investere og lett å la seg begeistre. Kommunen har en nøkkelrolle for å få til dette.  
 
Ifølge en omdømmerapport bestilt av Hamarregionen utvikling, er Lillehammer er den byen på Østlandet som har best omdømme, og mottar hvert år et stort antall besøkende. Selv om Lillehammer allerede er et sted med sterke kulturinstitusjoner og stor attraktivitet, er det mulig å utnytte dette potensialet bedre. Kommunen bør derfor gå sammen med lokalt reiseliv om å videreutvikle Lillehammer som kulturreisemål, utfra en forståelse av at det som er bra for den besøkende også er bra for den fastboende. En slik satsning vil kunne styrke Lillehammers attraktivitet ytterligere, og i tillegg gi innbyggerne gode hverdagsliv.