Risiko- og beskyttelsesfaktorer

Risikofaktorer er en fellesbetegnelse på forhold som øker faren for at personer utvikler psykiske og/eller sosiale vansker.

Transaksjonsmodellen kan forstås som en teoretisk modell for hvordan vi kan forstå utvikling som et resultat av hvordan barn og miljø gjensidig påvirker og endrer hverandre over tid. Utviklingen er en prosess der barnet endres i samspill med omgivelsene sine, samtidig som de med sine individuelle karakteristikker også påvirker og endrer omgivelsene. Biologiske og miljømessige faktorer påvirker hverandre kontinuerlig og gjensidig allerede fra fosterlivet. Dette kan føre barn og foreldre inn i både gode og dårlige transaksjonssirkler. I transaksjonsmodellen inkluderes kunnskapen om at det er antallet av risikofaktorer mer enn kjennetegnet på de enkelte risikofaktorene som best predikerer om barn og unge vil utvikle vansker eller ikke. Det er vanskelig å predikere barns utvikling med kjennskap til risiko- og beskyttelsesfaktorer som preger barns liv. Videre er det det jevnlige samspillet mellom person og miljø som preger barn mest. Det er lett å gå glipp av at det gjerne er det vedvarende stresset eller de langvarige (kroniske) risikofaktorene som er skadelige for barn. Dette fremfor midlertidige og avgrensede stressende livsperioder eller risikofaktorer.

Effekten av risikofaktorer behøver ikke å vises straks barnet utsettes for dem. Mange risikofaktorer synes å gi synbare effekter på barn først fra de er i slutten av barnehagealderen. Det er derfor etisk viktig å utvikle kunnskap om risikofaktorene slik at man kan yte bistand når de foreligger, fremfor å vente til barnet viser tydelige symptomer på å lide overlast av dem.

Beskyttelsesfaktorer demper sannsynligheten for utvikling av vansker når personer er rammet av risikofaktorer. Begrepet beskyttelsesfaktorer oppstår først når de har dempende effekt på risikofaktorer, ellers benyttes ressurser eller lignende begreper. De to viktigste beskyttelsesfaktorene som slår ut som ekstra virksomme på tvers av studier og på tvers av typer av risikofaktorer og vansketyper er: 1) foreldrenes omsorgsutøvelse og 2) barnets (sosiale) kompetanse.

Over tid påvirker risikofaktorene hverandre slik at de kan bli alvorligere, og derved bidra til en forverring av situasjonen. Likeså påvirker beskyttelsesfaktorene hverandre slik at de styrker hverandre. På lengre sikt kan dette samspillet mellom risiko- og beskyttelsesfaktorene lede til at risikofaktorene øker i alvorlighet fordi beskyttelsesfaktorene er for svakt utviklet eller ikke har beskyttende effekt på risikofaktorene. Alvorligheten i risikofaktorer kan reduseres ut fra positive effekter av beskyttelsesfaktorene.

Risikofaktorer blir ofte gruppert i tre hovedområder: 1) barnet som omfatter medfødte eller tidlig ervervede trekk som følge av miljøpåvirkning, 2) foreldrene og kjernefamilien, foreldrenes sterke påvirkningskraft på barnets utvikling berettiger at de danner et eget hovedområde, og 3) det øvrige oppvekstmiljøet som omfatter alle mikromiljøer ut over kjernefamilien.

Det gis her en oversikt over de mest betydningsfulle risiko- og beskyttelsesfaktorene som ligger til grunn for at barn utvikler psykiske lidelser og sosial mistilpasning. Listen er hentet fra Barn i risiko: Skadelige omsorgssituasjoner (2015) Kvello, Ø. 2.utg.

Risikofaktorer:
  1. Barnet er født prematurt, men dette regnes kun som risikofaktor om det har ført til betydelige komplikasjoner.
  2. Barnet er eller har hatt alvorlig somatisk sykdom som har innebåret minst en av følgende: a) at barnet har vært innlagt flere ganger og/eller for en lengre periode i sykehus, b) at det over en lengre periode har vært fare for barnets liv, eller at sykdommen har eller kunne ha gitt alvorlige komplikasjoner, eller c) at det har ledet til betydelige restriksjoner for hva barnet har kunnet delta på av aktiviteter og typer av arenaer.
  3. Barnet er generelt utviklingsforsinket / har lavt intellektuelt nivå.
  4. Barnet har eller har vært preget av irritabilitet, impulsivitet, hyperaktivitet, oppmerksomhets- og/eller konsentrasjonsvansker. Dette kan f.eks. være knyttet til a) vanskelig temperament, b) mangelfull / skadelig omsorgsutøvelse, eller vansker slik som c) ADD / hyperkinesi (hyperaktivitet) / ADHD, d) psykisk utviklingshemming eller e) autisme. Om punktene c-e foreligger, krysses det heller av for risikofaktor nr.6.
  5. Barnet er eller har vært sky, aktivt sosialt tilbaketrekkende og/eller framstår som generelt utrygt. Dette kan f.eks være knyttet til a) reservert temperament, b) mangelfull/skadelig omsorgsutøvelse, c) engstelighet/angstlidelser eller d) nedstemthet/depresjon. Om punktene c og d foreligger, krysses det i stedet av for risikofaktor nr.6.
  6. Barnet har eller har hatt psykiske vansker eller psykiske lidelser. Inkludert i dette punktet ligger høyt fravær fra barnehage eller skole (definert til å omfatte et fravær på minst 12 prosent i en termin flere ganger, fravær / komme for sent på mer enn tre timer regnes som fraværsdag), og utrygg tilknytning (det krysses kun av for denne når diagnosen reaktiv tilknytningsforstyrrelse er stilt, eller det er benyttet klassifiseringsinstrumenter slik som Circle of Security, Care Index, Manchester Child Attachment Security Test, osv).
  7. Barnet er eller har vært utsatt for omsorgssvikt, mishandling, seksuelle overgrep og/eller utnyttelse.
  8. Barnet har etter fireårsalderen av hatt vansker med å etablere aldersadekvate vennskap. Til dette regnes vennskap med personer som ikke har andre venner (skjebnefellesskap), eller at barnet søker avvikermiljøer.
  9. Barnet har vært utsatt for mobbing av minst ett års varighet, og/eller mobber andre.
  10. Brudd i relasjoner til personer som sto barnet nær, f.eks. tap av omsorgspersoner eller søsken i dødsfall, kontaktbrudd etter samlivsbrudd, konflikter osv.
  11. Barnet er adoptert, er/har vært plassert i beredskapshjem, fosterhjem, institusjons eller lignende.
  12. Barnet har rusmiddelmisbruk.
  13. Barnet utøver kriminalitet (det krysses ikke av for dette om det kun gjelder punkt 12.) Inkludert i dette punktet ligger dyresadisme (en hang til å plage dyr etter at barnet har fylt seks år) og brannstifting.
  14. Barnet har en promiskuøs livsstil, vagabonderer og utsetter seg selv for farer/risiko.
  15. Barnet har flyttet tre eller flere ganger i alderen 1-18 år. Flyttingen skal innebære at barnet startet i ny barnehage eller skole slik at det er brudd med nærmiljøet.
  16. Barnet går i en barnehage eller skole som fungerer dårlig, og der det f.eks. er høy forekomst av atferdsvansker blant elevene, svakt utviklet struktur, ansatte med lite omsorg og varme overfor barna, dårlig samarbeid mellom hjem og barnehage/skole, det er høyt sykefravær blant de ansatte, høy turnover, osv.
  17. En eller flere av de primære omsorgspersonene til barnet har eller hat hatt psykiske vansker eller psykiske lidelser.
  18. En eller flere av de primære omsorgspersonene har selv vokst opp mer omsorgssvikt, mishandling, seksuelle overgrep, utnyttelse eller familievold.
  19. En eller flere av omsorgspersonene har eller har hatt rusmiddelmisbruk.
  20. En eller flere av omsorgspersonene har svake kognitive evner eller psykisk utviklingshemming.
  21. En eller flere av omsorgspersonene har alvorlige fysiske funksjonsnedsettelser eller somatisk sykdom som gjør det vanskelig å ivareta barneomsorgen.
  22. Det er et høyt, langvarig konfliktnivå i kjernefamilien og/eller mellom kjernefamilien og slekt, eller med andre personer, slik som naboer, ansatte i det offentlige, osv.
  23. Nåtidig eller tidligere voldsutøvelse i familien.
  24. Nåtidig eller tidligere kriminalitet hos en eller flere av omsorgspersonene.
  25. En eller flere av omsorgspersonene har tidligere over et lengre tidsrom stått eller står per tidspunkt utenfor ordinært samfunnsliv, det vil si at er ikke i studier eller i ordniært arbeid. Til dette punktet inkluderes også relativ fattigdom, eller at omsorgspersonen€ har store vansker med å innfri sine økonomiske forpliktelser.
  26. Familien er stigmatisert eller sosialt isolert.
  27. Personen er første eller andre generasjon immigrant til Norge.
  28. Familien har uavklart oppholdsstatus eller fått avslag på opphold i Norge.
  29. Lang atskillelse fra omsorgspersonene. Dette defineres til å være mer enn en uke i barnets første leveår, deretter av minst to ukers varighet i barnets andre leveår, så over en måned fram til femårsalderen. Det krysses ikke av for både dette og 10, 11, eller 30 hvis det omhandler samme forhold.
  30. Samlivsbrudd mellom foreldrene. Hvis samlivsbruddet ledet til kontaktbrudd mellom foreldrene og barnet, er det riktigere å kun krysse av for 10 og ikke både 10 og 30.
  31. Barnet har / har hatt steforeldre.
  32. Barnet vokser opp i et belastet nærmiljø.
Beskyttelsesfaktorer:
  1. Barnet har aldersadekvat eller bedre fungering / ferdigheter på samtlige
    basalkompetanseområder: kognitiv / språklig, atferd/moral, emosjonelt, sosialt og motorikk (mindre vansker på motorikk kan toleres). Dette innebærer at barnet har gode mestringsstrategier.
  2. Fra tiårsalderen av: Barnet karakteriseres av optimisme, positivt selvbilde, anses av mange som lett å like, er sosial av natur og er prososial.
  3. Barnet har venner / tilhører et sosialt fellesskap, som er prososiale.
  4. Fra åtteårsalderen av: Barnet har en hobby / fritidsinteresser eller får utnyttet / utviklet sine talenter og opplever mestring.
  5. Barnet tilpasser seg godt til barnehage og skole; innordner seg rutiner, godtar grensesetting, er sosialt inkludert og har gode til bedre skolefaglige prestasjoner (dette punktet forutsetter at barnehagen og skolen er ordinær eller velfungerende).
  6. Omsorgspersonene har god omsorgsutøvelse.
  7. Forelde som er godt integrert i samfunnet og derved er i utdanning/jobb, og har ordinær eller bedre fungering og ordinært elle bedre sosialt nettverk.
  8. Enighet mellom barnets sentrale omsorgspersoner om hvilke veivalg som skal tas, verdier som skal vektlegges, og oppslutning om valg som tas.
  9. Barnet har jevnlig tilgang til voksne i tillegg til de foresatte som a) invisterer mye tid, b) har mange positive emosjoner for barnet og c) har god omsorgskompetanse.
  10. Omsorgspersonene engasjerer seg positivt i hvordan barnet har det i barnehage og skole, og partene samarbeider godt med hverandre ved eventuelle utfordringer.