Prosjektet omfatter i hovedsak de bynære vassdragene Bæla, Skurva, Lundebekken og Åretta med sidebekker. Målet er å utarbeide tiltaksplaner for disse vassdragene. Tiltaksplanene skal legges til grunn for gjennomføring av prioriterte tiltak. I tillegg vil det bli igangsatt prosjektering av enkelttiltak.

Flom og ansvar

I Lillehammer kommune renner det flere små og store vassdrag. De store vassdragene, som Gausa, Rinna og Lågen er sterkt utsatt for flom, men også mindre vassdrag, som Skurva, Åretta og Bæla har vist seg å kunne gjøre stor skade ved flom. Ved store nedbørsmengder, ser vi at lokale bekker gå langt over sine bredder og gjøre stor skade på enkelte eiendommer og infrastruktur.
 
Lillehammer kommune jobber nå med kartlegging av flomutsatte områder, tiltak og beredskap. Etter flommen 2013 og 2014 kom det mange henvendelser til kommunen i etterkant. Terrenget med skjemaer og innrapportering av skader kan føles stort og uoversiktlig, og det er ikke alltid like lett å vite hvem som egentlig har ansvaret for hva når et vassdrag går over sine bredder. I den forbindelse ser Lillehammer kommune det som viktig å gå ut med informasjon til kommunens innbyggere som kan være berørt når et vassdrag går over sine bredder. 
 
 
HVA ER KOMMUNENS ANSVAR?
Kommunen har ansvar for sine bruer og rør under kommunale veger. 
 
På kommunal grunn har kommunen samme ansvar som private grunneiere.
 
Det kan være et spørsmål om kommunen har ansvar når det oppstå flom som rammer større områder og/ eller flere av kommunens innbyggere slik at det offentlige/ samfunnsmessige perspektivet blir fremtredende. Her blir det vurdering i hvert enkelt tilfelle om når kommunes ansvar trer inn.
 
Kommunen har ansvar for tilsyn av flomsikringsanlegg der NVE har gitt støtte.
 
Hva har kommunen gjort?
  • Kommunen har gjennomført kartlegging av skadeomfang etter flom i 2014 og potensielle skadeområder i bynære vassdrag.
  • Kommunen har utført flere oppryddingstiltak i vassdragene.
  • Kommunen har satt i gang og fått utarbeidet tiltaksplaner for Åretta, Skurva, Bæla, Askjellrudbekken og Lundebekken hvor en vurderer hele vassdraget og foreslår aktuelle eventuelle tiltak for å forhindre skade ved flom.
  • Det er igangsatt flere tiltak med utskifting av kulverter med bruer og erosjonssikring. 
  • Oppfølging av plan- og byggesaker som berører vassdragene.
  • Kommunen bistår NVE ved sikringsarbeid i de større vassdragene.
  • Kommunen utarbeider beredskapsplan ved krise.
 
GRUNNEIER,  HVA ER DITT ANSVAR?
I utgangspunktet er det den enkelte grunneier og eier av bygninger og infrastruktur selv ansvarlig for å sikre seg selv og sin eiendom mot naturskade. I dette ligger det også å gjøre tiltak for å hindre skade nedstrøms ved neste flom, for eksempel å rydde bort løse steiner, kvister og brask  etc.
 
Hva kan du gjøre?
  • Ikke kast hageavfall og annet avfall i bekkekanter. Hageavfall er gratis å levere på Roverudmyra Miljøstasjon!
  • Rydd bekkeløpet for kvist og brask.
  • Ikke fjern all vegetasjon fra skråning mot bekken. Enkelttrær som står slik at de kan bli tatt ved en neste flom bør imidlertid fjernes. 
  • Ikke bygg eller sett opp installasjoner i bekken eller bekkekanten.
  • Ikke fyll jord, stein eller annen masse i bekkeløp eller i skråning mot bekken.
  • Vurder nøye om det du plasserer i nærheten av bekken kan bli tatt av vannmassene dersom det blir flom, og dermed lage problemer nedstrøms.
  • Ikke iverksett egne flomsikringstiltak uten tillatelse fra kommunen.
  • Meld fra til kommunen om du vet om steder som kan utgjøre fare for oppdemming eller utgraving.
  • Søk informasjon om det er noe du lurer på.
Lillehammer kommune oppfordrer alle grunneiere langs alle vassdragene i kommunen å rydde langs bekken/ elva på deres eiendom. Vi minner om at alle vassdragstekniske tiltak er søknadspliktige etter vannressursloven der NVE er myndighet, og tekniske tiltak som murer, bruer, sikringstiltak etc. er søknadspliktig etter Plan- og bygningsloven der kommunen er myndighet. Det kan videre være nødvendig å avklare tiltak i fiskeførende vassdrag med Fylkesmannen og Fylkeskommunen.

Sikringstiltak for Bæla

DSC_0518.jpgBæla har sitt utspring i skogsområder nord og nordøst for Lillehammer by. Intens nedbør i juli 2014 førte til omfattende erosjon og massetransport i vassdraget. Ved en bru i nedre deler av Turthaugvegen tok Bæla nytt løp og inn i bebyggelse i øvre deler av Kringsjåvegen. Dette resulterte i betydelige skader på bebyggelse og infrastruktur. I tillegg tok vannmasser veg inn i tilgrensende nedbørfelt for Lundebekken, noe som medførte oversvømmelser og skader i tilknytning til dette vassdraget.

I tillegg til bebyggelse er det viktig infrastruktur i form av veger og jernbane, høyspenttrasé og VA-ledninger som kan bli skadet i forbindelse med flom. Bæla inngår for øvrig i sikringssonen til Lillehammer vannverk, og forurensning som følge av flom og bruk av maskiner ved opprydning etter flom kan utgjøre en risiko for vannverket.

Lillehammer kommune har fått utarbeidet en tiltaksplan for flomsikringstiltak i Bæla. Tiltaksplanen omfatter området oppstrøms E6 og strekker seg opp til øvre deler av nedbørsfeltet. Tiltaksplanen foreslår en rekke tiltak som vil kunne bidra til å begrense skader i forbindelse med flom. Tiltak er eksempelvis opprydding og rensk av vassdraget, sikring av de spesielt utsatte lokalitetene ved øvre/privat del av Kringsjåvegen og oppstrøms Gudbrandsdalsvegen, etablering av flere mindre sedimentbasseng og drivgodssperrer og erosjonssikring av utvalgte områder. Det er ikke tatt stilling til gjennomføring av tiltakene som planen foreslår og finansiering av gjennomføring.

Tiltaksplan:

Rapport - Sikringstiltak mot flomskader i Bæla.pdf

Vedlegg 1 - Problempunkter.pdf

Vedlegg 2 - Flomberegninger - Norconsult 2016.pdf

Vedlegg 3 - Tegning 100 - Oversiktskart.pdf

Vedlegg 4 - Tegning 101 - Kart E6 - Gamlevegen.pdf

Vedlegg 5 - Tegning 102- Kart Gamlevegen - Sagbakken.pdf

Vedlegg 6 - Tegning 103 - Kart Sagbakken - Lundesveen.pdf

Vedlegg 7 - Tegning 104 - Kart Lundesveen - Esdragsletta.pdf

Vedlegg 8 - Oppsummering tiltak i Bæla.pdf

Vedlegg 9 - Kostnadsestimater.pdf

Vedlegg 10 - Beregning av fordrøyningsdammer.pdf

Vedlegg 11 - Overslag steinstørrelser erosjonssikring.pdf

Sikringstiltak for Askjellrudbekken

20171110_145137.jpgLillehammer kommune har i 2017 startet opp arbeidet med sikringstiltak langs i Askjellrudbekken. Gjennomføringen av tiltak er med utgangspunkt i en tiltaksplan som er utarbeidet av Norconsult AS.

Tiltak omfatter erosjonssikring og omlegging av bekkeløp, etablering av murer på utsatte partier, fjerning av en eldre dam i skogområdet ovenfor Vårsetergrenda, utskifting av kulvert i Rødsildrevegen, samt sikring mot vannmasser på avveie ned mot Rødsildrevegen.

Lillehammer kommune har valgt Anlegg Øst Entreprenør til å utføre arbeidene langs Askjellrudbekken.

Vurdering av sikringstiltak mot flom Askjellrudbekken
Vedlegg 1 - Tegninger-101-104.pdf
Vedlegg 3 - Beregninger_J01.pdf

Sikringstiltak for Skurva

P9257535.JPGVassdraget består av to deler/nedbørfelt: En øvre del med utspring i Gropmarka og utløp til Mesnaelva, og en nedre del med utspring i områder ovenfor Sjøsætervegen. Den nedre delen har løp ned gjennom bebyggelsen i Nordre Ål og nordre bydel. Normalt er nedbørfeltene til de to delene av Skurvavassdraget atskilt, men ved stor vannføring i den øvre delen av Skurva, kan vannmasser trenge over i feltet til Skurva som løper ned gjennom nordre bydel. Prosjektet omfatter den delen av Skurva som har løp gjennom nordre bydel. Det skal likevel vurderes hvilke tiltak som kan være nødvendige for å redusere risikoen for at vannmasser i en flomsituasjon trenger over fra det øvre nedbørfeltet og inn i nedbørfeltet til Skurva ned gjennom byen.

Lillehammer kommune har i 2017 fått utarbeidet en tiltaksplan for flomsikringstiltak i Skurva. Prosjektområdet omfatter Skurva fra Øvre Ålsbygda og Nordsetervegen og helt ned til utløpet. Det er ikke tatt stilling til gjennomføring av tiltakene som planen foreslår og finansiering av gjennomføring.

Rapport sikringstiltak mot flomskader i Skurva

Sikringstiltak for Lundebekken

DSC_0492.JPGVed flom i 2014 førte vannmasser på avveie til betydelige skader ved Lillehammer Helsehus, i tillegg til skader på veg og bebyggelse ved øvrige deler av Lundebekken. Lillehammer kommune har fått utarbeidet en sårbarhetskartlegging og mulighetsstudie for tiltak mot flomskader i Lundebekken. Det er foreslått flere tiltak for å redusere risikone for skader, deriblant fordrøying i øvre deler av nedbørfeltet og ved Kringsjåvegen, samt å sikre trygge avledningsveger for vann på avveie. Det er ikke tatt stilling til gjennomføring av tiltakene som planen foreslår og finansiering av gjennomføring.

Rapport: Sårbarhetskartlegging og mulighetsstudie for tiltak mot flomskader i Lundebekken.pdf

Flomberegning for Lundebekken.pdf

Flomfrekvensanalyse for Bæla, Lundebekken og Åretta

Etter flom i 2014 har Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) utarbeidet flomfrekvensanalyser for Bæla, Lundebekken og Åretta. Dette er vassdrag som ble hardt rammet av flom i juli 2014 og flomfrekvensanalysene gir et grunnlag for å vurdere aktuelle flomvannføringer og gjentakelsesintervaller.

Rapport: Flomfrekvensanalyse Bæla Lunde Åretta Lillihammer.pdf

Sårbarhetskartlegging av bekker på Vingnes

DSC_0177.JPGMed finansiering fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har Lillehammer kommune fått utført en kartlegging av kritiske punkt i bekker på Vingnes. Kritiske punkt er tekniske inngrep, feks. bruer og kulverter, eller naturgitte forhold som kan føre til oversvømmelse. Kartleggingen omfatter Vottestadbekken/Bulungsbekken, Øyresbekken og Ravnumsbekken ved Vingnes og er utført av konsulentfirmaet Norconsult AS i 2019.

Rapport: Sårbarhetskartlegging Vingnes