Dinutvei.no Logo Nasjonal veiviser
ved vold og overgrep

Hvordan hjelpe noen som er utsatt for vold eller overgrep?

Vær en god venn, pårørende

Kjenner du noen du tror har blitt eller blir utsatt for vold eller overgrep, og lurer på hva du skal gjøre? Er du redd for å blande deg i noe du ikke har noe med, eller lurer du kanskje på hvordan du best kan hjelpe? Mange av oss har kjent på den samme tvilen og usikkerheten, og nedenfor har vi forsøkt å gi noen svar.

Mange barn, unge, voksne og eldre har blitt, eller blir, utsatt for vold, voldtekt eller annet seksuelt overgrep, ofte av noen som står dem nær. (For enkelthets skyld brukes vold synonymt med vold, voldtekt og seksuelle overgrep i resten av teksten.) Volden kan for eksempel skje i hjemmet, på skolen, på trening eller i en institusjon. Vold og overgrep er skadelig, og det er derfor viktig at den som utsettes får hjelp.

Ikke all vold er synlig, og den kan derfor være vanskelig for utenforstående å oppdage. Når det i tillegg kan være vanskelig for den som utsettes for vold å fortelle om det til andre, forblir ofte volden usynlig.

Ulike former for vold

Hvis du mistenker at en du kjenner sliter på grunn av tidligere vold, eller lever med vold i dag, er det all grunn til å bry seg. Tegn på at en du kjenner blir eller har blitt utsatt for vold kan være:

  • blåmerker, brudd og andre skader
  • stadige unnskyldninger (møter ikke til avtaler og lignende)
  • isolasjon (fra venner og familie, slutter med aktiviteter og lignende)
  • bortforklaringer (falt i trappa, gått på døra og lignende)
  • barn som vegrer seg for å gå hjem
  • rusmiddelbruk
  • endring av atferd
  • aggressiv oppførsel

Å spørre noen om de har blitt eller blir utsatt for vold, kan være vanskelig, og for de fleste er det å snakke om vold et fremmed tema. Utenforstående kan derfor være redde for å trå feil i møtet med noen som opplever vold. De fleste ønsker imidlertid at noen skal bry seg, og vi kan alle komme i situasjoner hvor vi trenger noen å snakke med.

Vær en god venn

Selv om du er sikker på at den du kjenner opplever vold, er det likevel ikke sikkert vedkommende innrømmer det i første omgang. Det er mye skam knyttet til vold, og det kan være vanskelig å innrømme for seg selv, eller makte å forstå, at det er vold hun eller han utsettes for. Noen kan være truet til ikke å si noe. Andre kan mangle språk eller begreper til å snakke om det de utsettes for. Å fortelle kan av ulike grunner sitte langt inne.

Å vise at du bryr deg og lytter og er tydelig på at du tror på det du blir fortalt, kan være noe av det viktigste du kan bidra med.

Når du har oppdaget eller blitt fortalt at det er vold, lurer du kanskje på hva du skal gjøre. Behovet for hjelp og støtte varierer fra situasjon til situasjon. Det er forskjell på om du får vite om vold som skjer her og nå, eller om det er noe som har skjedd tidligere og volden har opphørt. For mange tar det flere år før de forteller om vold og overgrep de har blitt utsatt for.

Å vise at du bryr deg og lytter og er tydelig på at du tror på det du blir fortalt, kan være noe av det viktigste du kan bidra med. Du er kanskje den første personen hun eller han betror seg til, eller som får vite om det som har skjedd, og en venn til å stole på er uvurderlig.

Selv om du ønsker å hjelpe der og da, er det ikke sikkert den du ønsker å hjelpe er klar for å ta imot hjelp. Det kan være sårt å bli avvist, men det er viktig at du tåler det. Ikke slutt å bry deg, og forsøk å være tålmodig.

Hjelp til å kontakte hjelpeapparatet

Det kan hende at den du kjenner trenger mer omfattende hjelp enn den du kan gi for å få slutt på og/eller bearbeide volden. Ikke alle vil eller kan kontakte hjelpeapparatet selv. Her kan du være en viktig person. Du kan støtte og hjelpe med å kontakte de delene av hjelpeapparatet som hun eller han har behov for. Det kan være fastlegen, et krisesenter eller kanskje et senter mot seksuelle overgrep. Alle disse kan gi hjelp uavhengig av om volden skjer nå eller om den er historie.

Du som pårørende kan også ringe for å få råd og veiledning.

Hvis det er snakk om vold som fortsatt foregår, og det bor barn hjemme, er barneverntjenesten også en naturlig samarbeidspart. Det er tilstrekkelig at du er bekymret, og du trenger ikke ha bevis for å melde bekymring til barneverntjenesten. Barn tar stor skade av å bo i et hjem hvor det er vold, og det er ekstra viktig at volden stopper.

Dersom du er redd for at noen er i akutt fare, ring politiets nødnummer 112. Politiet kan også hjelpe uten at det er en nødsituasjon, og kan da ringes på 02800. Du kan ta kontakt anonymt om du ønsker det. Politiet kan gi informasjon og råd, samt formidle kontakt med andre hjelpe- og behandlingstilbud.

Hvis volden nylig har skjedd, er et overgrepsmottak/legevakt også et naturlig sted å kontakte. Foruten å behandle skader kan lege sikre eventuelle spor og dokumentere skader og funn.

For mange kan det være avgjørende at andre våger å se og melde fra for at volden de utsettes for skal ta slutt.

Oversikt krisesentre

Oversikt overgrepsmottak

Å bryte et voldsforhold kan være lang og smertefull prosess

Selv om du har støttet og hjulpet en som lever med vold, og har gjort alt du kan for å få henne eller han bort fra den som utøver volden, kan det hende at den som lever i det voldelige forholdet likevel velger å fortsette samlivet. Dette er ikke uvanlig, selv om det kan være vanskelig å forstå, og det er viktig at du ikke presser han eller henne til å gjøre noe vedkommende ikke er klar for. Forsøk i fellesskap å finne ut hvordan du best kan hjelpe. Det å ikke inkludere den det gjelder fullt ut, kan føles som et nytt overgrep.

Som utenforstående kan det være vanskelig å se på at den du forsøker å hjelpe velger å bli i en voldelig relasjon. Du bør uansett oppfordre vedkommende til å søke hjelp. Det er viktig at venner og familie ikke gir opp, men er klare til å stille opp når det er behov.

Ta vare på deg selv

Å hjelpe noen som er utsatt for vold kan være komplisert og krevende. Hvordan du selv reagerer, avhenger av forholdet du har til den som er utsatt for vold. Er du følelsesmessig involvert, vil det med stor sannsynlighet oppleves annerledes enn om du ikke er det. Om du er kjæreste eller partner, betyr det noe annet enn å være nabo eller kollega.

Det er uansett viktig at du ikke tar på deg det hele og fulle ansvaret for den som har betrodd seg til deg eller som du er bekymret for, og det kan være lurt å kontakte noen som du kan drøfte bekymringen din med. Krisesenterets medarbeidere har lang og god erfaring i voldsproblematikk og kan gi både den som er utsatt, bekymret eller pårørende, råd, veiledning og støtte.

Det kan være slitsomt og vanskelig å være pårørende, og det finnes steder du kan få hjelp hvis du har behov for det.