Kontakt oss

                                             
Telefon:
Skolens sentralbord:  611 07 876
Rektor:  611 07 876
Inspektør: 611 07 876
SFO: 611 07 852 

Undervisningstider:  

Mandag 1. - 4. klasse: 8.30 - 13.15 5. - 7. klasse: 8.30 - 14.15
Tirsdag 1. - 3. klasse: 8.30 - 13.15 4. - 7. klasse: 8.30 - 14.15
Onsdag 1. - 7. klasse: 8.30 - 13.15  
Torsdag 1. - 4. klasse: 8.30 - 13.15 5. - 7. klasse: 8.30 - 14.15
Fredag 1. - 7. klasse: 8.30 - 13.15  

 

Rektor Gro Skramstad - Telefon: 971 86 096     epost       
Inspektør Arne Nordskogen - Telefon 959 70 940    epost       
SFO-leder Maria Mellembakken - Telefon 959 79 429 epost    


Åpningstider:  

Skolen 08.00 - 15.30 (fredag til 14.00)

SFO 07.15 - 16.30

Om skolen

Skolens historie


Etter at Jevne Glassverk ble etablert i Vingrom, fikk bygda skole for arbeiderbarna ved verket i 1797. Det var daglig undervisning, også på lørdag og søndag. Glassverket ble lagt ned i 1836, og 2 år seinere ble skolen lagt ned. I 1874 ble det gjort vedtak om fast skole i Vingrom. Skolen ble liggende på en fin tomt ut mot Mjøsa, og fikk navnet Frydenlund. Ca. 1920 ble den restaurert og påbygd i 2 etasjer.
Elever som hørte til Døsen skolekrets ble i 1956 overført til Vingrom skole, og Døsen skole ble lagt ned. 
I 1965 ble "nyskolen" like ved "gamleskolen" tatt i bruk og nå var navnet forlengst blitt det samme som bygda: Vingrom.
I 1971 hadde vi fått både gymnastikksal, samfunnshus og 12,5 x 6m svømmebasseng. Høsten 1998 stod et påbygg med rom til 
6 - åringene og arbeidsrom for lærerne ferdig. Svømmebassenget ble fjernet i 2015 og bygd om til skolekjøkken. Det året ble det også bygd et nytt bygg med musikkrom/KUH-rom, arbeidstrom og kontorer. 

 

Av Leif Riisøen

Vi kan legge til at i 2015 sto nytt mellombygg ferdig og skolebygningen og samfunnshuset ble restautrert.

 

Uteområdet

Rundt skolen har vi fine utearealer med mye gressplen hvor det er plassert sandkasser, klatrestativer, volleyballbane og husker. I tillegg til dette har vi en fin grusbane som brukes som fotballbane. Ellers er det et stort asfaltert område rett utenfor hovedinngangen . Her har vi blant annet merket opp en håndballbane, stikkballbane og ringer til dødball. Rett ved håndballbana har vi en flott skulptur som Siri Bjerke har laget. Den heter "Den blå hesten" og er laget i larvikkitt.

 
Vingrom - Fra fortid til nåtid
Bygda Vingrom ligger på vestsida av Mjøsa. Den strekker seg ca. 1,5 mil fra Vingnes 
i nord, til Gjøvik kommunes grense i sør der Bjørnstadelva er et markert skille mellom Gudbrands- dalen og Vestoppland. Bygdas sentrum omkranser elva Rinnas utløp med butikk, skole, barnehage og forskjellige industribedrifter. Vingrom er fortsatt en jordbruksbygd der det hovedsakelig dyrkes korn, poteter og gras- vekster. Husdyrholdet har avtatt de siste 30 årene.

Landskapet tar langsomt form.
For ca. 10.000 år sida, på slutten av istida strakte en lang isbre seg fra Jotunheimen, gjennom Espedalen, Vestre Gausdal, Auggedalen og Saksumdalen for så å munne ut i Mjøsa ved Vingrom. Isbreene formet det landskapet vi har i dag. Mens isbreene beveget seg sørøstover og etter hvert smeltet, dannet det seg fjelltopper, daler, stup og elvefar. Det lange dalføret fra Espedalen til Vingrom kalles derfor Espedalsdalføret.
Under isbreene, i store tunneler, rant det enorme vannmengder under avsmeltinga av innlandsisen. Breelvene Vinstra og mesteparten av smeltevannet fra Gausdals- området, rant den gang gjennom Vestre Gausdal, Saksumdalen og endte sin ferd i Mjøsa ved Vingrom. Her la elvene igjen store mengder grus. Overflata på deltaet som ble bygd opp ved Vingrom, viser at Mjøsnivået den gang var nær 190 m.o.h. Det synes godt i terrenget. Det dannet seg innsjøer langs brekantene og etter hvert sprengte de store vannmassene seg gjennom isdemningene ved Kalstad i Gausdal og svingte seg ned Kalstaddalen til Østre Gausdal. Vannmassene som før rant sørover gjennom Saksumdalen, endret da retning og begynte å renne nordover på grunn av høydeforskjellen. Etter hvert som isbreene smelta og isoverflata ble lavere, skifta breelvene retning. Dette var tilfelle med elva Vinstra som skiftet retning ved Olstappen lengst nord i Espedalen. Etter at isavsmeltingen for ca. 9000 år siden tok slutt, er det bare elva Rinna som har sitt utløp i Vingrom. Rinna starter som en liten bekkesildre fra myrene på Rinnåsen høyt over Saksumdalen, og på sin nesten 2,5 mil lange ferd etter Rinnadalsføret renner flere bekker og små elver ned i hovedelva som av og til vokser over sine bredder til enkelte tider.


Bosettingen i Vingrom.
På hvilke tidspunkt menneskene begynte å bosette seg i Vingrom er vanskelig å fastslå nøyaktig. Men det er gjort flere gravfunn i bygda fra yngre jernalder, år 600 - 1050, (merovingertid og vikingtid) og tidlig middelalder som gir oss tydelig svar på at her bodde det mennesker på den tida. I Vingrom er det foretatt utgravinger på gardene Gilberg, Røine, Rindal, Ovren og sist men ikke minst i forbindelse med anleggelse av ny lokalvei etter Mjøsstranda ved garden Hov. Her ble det funnet unike gjenstander som aldri er blitt funnet på Østlandet før, blant annet et lite stykke gullplate med dekor. Gullplaten forestiller fruktbarhetsguden Frøy og jotundatteren Gerd. Funnet er datert tilbake til ca. år 600. Gullgubbene er skjøre og uegnet som amuletter eller til smykker, de kan derfor ha hatt en kultisk funksjon, de kan være lagt ned i jorda som et offer. Østlandets første gullgubbe ble funnet på Hov ved utgraving i 1993.
I oversikten har jeg også tatt med garden Reistad. Der ble det fortatt utgraving av en komplett grav fra vikingtida. Innholdet i grava bestod av våpen, hesteutstyr, jordbruksgjenstander og håndverksredskaper som var sendt med den døde. Gravfunnene bekrefter våre kunnskaper om vikingtidas forestillinger om livet etter døden.
 
 
En enkel oversikt over gravfunn i Vingrom fra yngre jernalder.

 

Tidsrom Gilberg Ovren Rindal Røine Hov Reistad Myrhaugen
Hustuft, sverd,
to gullplater, 
kniver, ildstål. glass- perler + div. andre gjen- stander, som kan dateres tilbake til
år 600.
Funnet av gullgubber er ikke gjort på Østlandet før.
Jern- blestrings- anlegg som ligger øverst i Døsgrenda.
Et om- fattenede anlegg med i alt fire blester- groper.
Jern- blestring har fore- gått i flere faser opp gjennom tidene.
800 e.kr
vikingtid
Et gards- anlegg. Hustuft på 24 x 19 meter + flere mindre tufter + en gravhaug. I hustuften ble det funnet vevlodder og spinnehjul, utstyr til kvinne- arbeid. Og en god del andre gjen- stander som stammer fra dette tidsrommet. Det ble i alt registrert 323 numre. Grav- haugen inneholdt kniv fra vikingtida, bryner, vevlodder og en del småsaker. Et gravfelt med to eller flere graver. Et gravfelt med to eller flere graver. Et stort grav-felt som består av i alt 40 røyser og hauger. Stort gravfunn fra vikingtida.
Funnet forteller oss mye om vikingers fore- stillinger om livet etter døden, grava var utstyret med alt det den døde kunne få brukt for i sitt neste liv.
Middel-
alderen
1100-1350
Gammelt skinn-
brev fra ca.1310.
Det er flere skinn-
brev som forteller om Rindal på 1400 tallet.
Gammelt skinnbrev fra 1407 omtales Røine kirke.
I to andre skinnbrev fra 1344 og 1411 framgår det at Rise var prestegarden i Vingrom.



 

 

Middelalderen.
Vingrom, eller Vingarheim, som grenda opprinnelig het var godt egnet for rydningsmenn. Etter Mjøsstranda levde menneskene av jakt og fiske, samtidig som de etter hvert begynte å dyrke jorda. Ut i fra gravfunn som er registrert langs Vingromlandet skal en ikke se bort i fra at det kan ha vært en betydelig maktkonsentrasjon på Røine, Hov og Boleng, som sannsynligvis var en landsbypreget bebyggelse i jernalderen.
I middelalderen var det kirke på Røine, og Vingrom var sannsynlig eget sogn. I et skinnbrev fra 1342 heter presten "sira" Orm og bor på Risum (Riise). Hov var på denne tida stevnebøen i grenda.
Det eldste skinnbrevet som eksisterer fra Fåberg er fra 1310. Det handler om noen bønder i Vingrom som var blitt uenige om flytting og plassering av brua over Rinna. Lagmannen i Opplandene grep inn og bestemte at brua skulle ligge der den nå var satt opp.
Fra gammel tid gikk det allfarveg på begge sider av Mjøsa. Tjodvegen på vestsida kom oppover Hadeland, gjennom Hunndalen, forbi Gjøvik, videre gjennom Biri for så og nå Vingrom. Her forsatte vegen ganske sikkert over den omstridte Rinna Bru og videre nordover forbi gardene etter Vingromlandet gjennom Jørstadgrenda og Rustadskogen for så å møte tjodvegen som kom på østsida av Mjøsa ved Bryn i Øyer. Tjodvegen skulle ifølge Landloven være så bred at en mann kunne sitte på hesteryggen med et 8 alen (ca. 4,6m) langt spyd lagt på tvers foran seg. Pilgrimsleden blir den kalt den gamle alfarveien.
Levekårene ble bedre og bosettingen økte også i Vingrom. Nye garder ble ryddet og bygd opp, og ny jord måtte dyrkes. Det var ikke bøndene selv som eide gardene, det var kongen og kirken. Bøndene betalte skatter (tiende) i form av huder, skinn og korn for leien av jorda.
Alt ble forandret i Vingrom da svartedauden slo til i 1349. Men det var ikke bare svartedauden som herjet, de neste 50 åra kom pester på rekke og rad. Gardene ble etter hvert folketomme og mye av jordvegen vokste til med skog. Mange storbønder kjøpte opp mindre garder og fikk etter hvert betydelig med jordegods. Ellers tilhørte storparten av vingromgardene erkebiskopen i Nidaros. Det var i 1450: Boleng, Hov, Boro, Ovren, Hattestad og Døsen. Røine tilhørte sannsynlig biskopen på Hamar.
Det er svært få dokumenterte kilder å forholde seg til i tidsrommet etter svartedauden og fram til 1528. Det går nesten 200 år før det foreligger noen fortegnelse over skattepliktige i landet. Dette skattemanntallet fra 1528 kalles Gjengjerden.
Langs Vingromlandet er det flere navn som er nevnt i Gjengjerden, enkelte navn kan knyttes til bestemte garder, andre navn er vanskelige og plassere.
 
 
1500 – 1750 gjenreisningen.
IVingrom styrkes bosettingen omkring de eldste gardene fra vikingtida, og det betydde at de eldste gardene ble betraktet som de beste. I årene etter svartedauden ble mange garder forlatt, og noen var blitt underbruk under de gamle gardene.
På slutten av 1500 - tallet begynte befolkningen og øke i Vingrom, og det ble behov for flere gardsbruk. I utkantene var allerede noen garder gjenryddet. Noen av gardene i Vingrom tilhørte storbønder eller adelsbønder som på slutten av 1500-tallet ga alt sitt jordegods til kongen. Rindal var en gard som da ble krongods.
Ut i fra manntallet i 1610, kan vi se hvilke garder som ble avkrevd Landskatt til "Kong Mayestet". Ovren, Rindal, Røine, Boro, Hoff, Boleng, Gilberg. (Døsen og Hattestad er ikke nevnt i dette manntallet fordi gardene var underbruk under garden Hov.) Vi ser tydelig at det er de gamle vikingtidsgardene som fortsatt er i drift.
Utover på 1600-tallet ble det flere garder i Vingrom, de fleste av dem ble 
nyryddet på gamle garder, som hadde ligget øde siden svartedauen. Dette var 
(etter gammel skrivemåte): Fruiord, Kindlien, Mellum, Houger, Jefne, Lexhuus, Oudenhuus, Rinden (Åmot).
Etter 1650 ble det ført skattelister, manntall og folketellinger regelmessig, 
og vi kan se at etter hvert fikk bøndene i Vingrom kjøpe garden de hadde ryddet og brukt i flere generasjoner.
Jordbruket forble basis for Vingrom-bøndenes levemåte hele perioden fram til 1800. Kornsortene som ble dyrket var først og fremst bygg, men også en liten del rug. Mange garder hadde også sin egen humlehage. Humle var en nødvendig ingrediens som krydder i ølbryggingen og en god handelsvare. Det var også gitt påbud om å dyrke humle på 1600 tallet. Kornarealet har trolig økt jevnt og trutt utover i perioden etter som garder ble gjenoppryddet, krøtterholdet økte og behovet for flere og større hus gjorde seg gjeldene. Hvert feslag skulle ha sitt eget hus. 
I fra tingboka i 1721 er det fra Nordre Audenhus listet opp i alt 14 hus. Dermed økte også avvirkningen i skogen. Bonden hadde behov for tømmer til egne hus og etter hvert også for salg.
 
 
Litt om historia til garden Fjell, gnr.3
Garden er første gang nevnt i 1624 som ”en nylig oppryddet ødeplass”. Karl Fjell fikk leie plassen som var krongods, dvs tilhørte kongens eiendommer. (Dette var vanlig på den tiden. Svært få var selveiere). I 1628 var leien for 3 år – 4 skilling.
 
Lite dokumentasjon om garden Fjell mellom 1630 og 1750. Fjell er ikke nevnt i matrikkelen 1668 og matrikkelframlegget i 1723.
 
Ved folketellinga i 1801 tilhørte Fjell garden søre Hov.
De som bodde i Fjell den gang het Jens og Anne Fjell. De hadde 4 barn, Ole 8 år, Tosten 5 år, Kari 3 år og Marta 1 år. Anne Fjell ble 95 år gammel (d.1852).
 
I 1810 fikk Jens Fjell kjøpt halvparten av Fjell av Kristoffer Pedersen Hov for 160 riksdaler.
I 1819 har Jens og Anne 2 kuer i Fjell. De høster 5 tønner korn.
 
Folketelling 1865. Ole Fjell (8 år i 1801) eier fortsatt halvparten av Fjell.
Han har 1 hest, 4 storfe og 13 småfe. Om våren sår han 4 ½ tønne korn og setter 2 tønner poteter.
 
Folketelling 1875. Ole Pedersen Fjell f. 1825. (Ny eier fra 1873) kona Sønnøv Syversdatter f. 1824, barna Petter 17 år og Anne 9 år bor sammen med foreldrene. De har 2 hester, 3 kyr, 6 sauer og 1 gris. De sår 1 tønne bygg, 1 1/8 t blanda korn og setter 3 tønner poteter.
 
I årene framover var garden solgt flere ganger. I 1890 kjøpte Kristian A. Audenhus Fjell som da ble brukt sammen med garden Audenhus fram til 1909. Da ble Fjell solgt til Fåberg kommune.
 
Eier i dag er Inge Fjell, han bor i Laumannsveg i Vingrom, men bruker Fjell så ofte han kan. Han ønsker å ta vare på garden som opprinnelig er en veldig gammel gard, snart 400 år. Det var bestefar til Inge som kjøpte Fjell i 1927 av Fåberg kommune.
Ingvald Iversen Fjell og kona Karen f. Gjeitsveen bodde her i mange år. De fikk to sønner, Ivar og Kjeld. Ingvald og Karen hadde 3-4 kuer, griser, sauer og hest i Fjell. Ingvald døde i 1947, men Karen drev garden videre så lenge hun klarte det. De to siste vintrene før hun flyttet på pleiehjemmet bodde hun på garden Moe, men var tilbake i Fjell om sommeren. Hun døde i 1971 (?) 89 år gammel. Etter den tid har garden Fjell vært uten folk og fe.

 

Jevne glassverk blir anlagt.

På denne tida var forholdene blitt romsligere og etterspørselen etter vindusglass økte og mange ville ha glass av bedre kvalitet enn det som hadde vært før. Etter hvert kom det vindusglass i husmannstuene, i fjøset og stallen. Produksjonen av vindusglass var stor de første årene og mye gikk til eksport. Mjøsa ble naturlig nok brukt som transportveg, og glasset ble fraktet på store lektere til lageret på Eidsvoll. Økonomisk sett var det både gode og dårlige perioder ved Jevne glassverk. Produksjonen av glass opphørte i 1836.
 
Folketelling 1801.
Innbyggertallet i Vingrom (fra Audenhus i sør til Øire i nord) var ca. 530 
personer ved folketellingen i 1801 inkludert Jevne glassverk, der det bodde 
13 familier med 77 personer i alt.
I Vingrom økte folketallet i årene framover, barnedødeligheten gikk ned og 
levestandarden ble bedre, selv om det var uår først på 1800 tallet. Familiene 
ble flere og det trengtes mer husrom og mer jord. Husmannsplasser ble ryddet og bebygd i utkanten av gardene, enkelte garder i Vingrom hadde 6 – 8 husmanns-plasser.
 
Utvandringen fra Vingrom.
Den første som reiste til Amerika fra vårt distrikt (Fåberg) i 1837, var Vingromsjenta Augusta Charlotte Laumann, 17 år gammel. Noen år senere fulgte familien hennes etter. De hadde vært glassblåsere ved Jevne glassverk, og etter at glassverket ble nedlagt måtte de se seg om etter andre arbeidsoppgaver. I årene som fulgte var det mange fra Vingrom som valgte å reise til Amerika, både enkeltpersoner og hele familier dro. Noen slo stort opp i det nye landet, andre gikk det ikke så bra med, enkelte kom faktisk tilbake til Norge for å tilbringe resten livet i hjembygda
 
Skolehuset
Vingrom fikk sin første faste skole i 1874, før det hadde undervisningen foregått rundt omkring på gardene i bygda. Det nye skolehuset ble ført opp på nedre Rindals grunn, like i nærheten av huset Frydenlund som ble bygget i 1848. Her holdt skolen til i 90 år, helt til den nye Vingrom skole ble bygget ferdig på Åsveen i 1965.
 
Vingrom hadde dampskipanløp.
Ikke langt fra der hvor gamle Frydenlund lå, eller rettere der hvor renseanlegget ligger nå, lå Frydenlunds-brygga. Restene av brygga forsvant i 1988 da renseanlegget kom. Det har også vært snakk om "Gamlebrygga" så her har det nok ligget en brygge fra før, men kanskje litt lenger sør. Deler av Frydenlunds-brygga var muret av gråstein, noe var tømret og oppå lå det solide rundbjelker i hele bryggas lengde, oppå var det lagt dekke av tjukke planker. Hele brygga var ca. 20 x 2,5 meter. Det har også vært en brygge i strandkanten nedafor Lekshus.
Vingrom som lå så nært Mjøsa, har brukt sjøveien som kommunikasjonsnett fra 
lang tid tilbake. Men etter hvert som dampskipene inntok Mjøsa midt på 1800 tallet, ble det kanskje enda mer aktuelt å få varene levert i Vingrom mot å hente dem på Vingnes med hest og kjerre. Etter at jernbanen nådde Lillehammer i 1894, ble mye av varene som skulle til Vingrom og Biri sendt videre med dampbåtene. Det var til tider mange dampskip på Mjøsa, men de store - Jernbarden, Dronningen, Skibladner og Færdesmanden, - la ikke inntil brygga ved Frydenlund. Lokalrutebåtene - Dampskipet Lillehammer, Kong Oscar og Tordenskiold ble satt inn i fast rute alle dager mellom Lillehammer og Gjøvik "fra isløsningen i mai og inntil videre", og turen tok ca. 3 timer. Fra Frydenlund til Lillehammer tur – retur kostet det 75 øre. Det var mange penger det, den gangen!
 
Vingrom får egen kirke.
I middelalderen hadde Vingrom egen kirke på Røine. 1536 regnes som reformasjonsåret i Norge, og danner skillet mellom middelalderen og nyere tid. Overgangen til ny kirkeordning var en prosess som tok lang tid. Hvor lenge kirka på Røine var i bruk er usikkert, men etter hvert måtte vingromingene legge sine kirkelige handlinger til Fåberg kirke eller Lillehammer kirke. Vegen var lang og i vårløysinga kunne det oppstå problemer både fordi det var bratte og dårlige veger til Fåberg kirke og for at isen over Vingnessundet var usikker. Dette var grunner til at det ble anlagt kirkegård på Leirvika ved Bjerke i 1866. Det var ikke noe kirkehus eller kirkeklokker ved gravplassen, men ved begravelser ble det viftet med et laken til ringeren i Lillehammer kirke når han skulle ringe før og etter begravelsen. Gravplassen på Leirvika ble benyttet fram til 1.januar 1909. Da hadde Vingrom fått ny kirke som ble vigslet 21. oktober 1908. Brødrene Tor og Simen Sæther på Brøttum laget altertavla. Den ble laget i flere deler, rodd over Mjøsa fra Brøttum til 
Vingrom, og satt sammen i kirka. Kristusmaleriet er malt av Lillehammer-maleren Lars Jordet. De samlede kostnader ved oppførelsen av kirken kom på kr. 24.796,-
 
Rinna ga atskillige arbeidsplasser opp igjennom tidene.
Rinna har rent gjennom Vingrom helt siden siste istid. I flere hundre år ble det fløytet atskillige kubikkmeter tømmer i elva om våren, og det ble fløytet lakterved nedover en rekke av småbekkene via Rinna til Jevne glassverk. Det ble bygget fløytningsdammer flere steder oppetter elva, de største er Ringflatdammen og Øgardsdammen. Tømret ble sortert i lensa ved Frydenlund for senere å bli hentet av slepebåter og fraktet videre nordover eller sørover Mjøsa. Tømmerfløytingen i Rinna tok slutt i 1964, etter den tid er tømret blitt hentet ut av skogen med tømmerbiler.
Ikke langt fra Rinnas utløp, ved Hauger, var det både mølle og sagbruk, det hadde også ligget en gammel stampe her. Tidlig på 1900 tallet ble det bygget større og mer moderne mølle og sagbruk enda nærmere elveutløpet, Rinna Bruk, som ligger der fortsatt.
Dette var Vingrom gjennom ca. 1500 år, fra yngre jernalder til vårt århundre, år 2000.
Skrevet av Inger Elisabeth Fryjordet.

Kontaktlærere

1. klasse: 13 elever
Kontaktlærer: Else Brudal

2. klasse: 16 elever
Kontaktlærer: Lene Haraldsen

3. klasse: 14 elever
Kontaktlærer: Anette Karstensen

4. klasse:  15 elever
Kontaktlærer: Halvard Hoft og Morten Rud-Johansen

5. klasse: 12 elever
Kontaktlærer: Tonje Eggan

6. klasse: 15 elever
Kontaktlærer: Roy Nilsen

7. klasse: 14 elever
Kontaktlærer: Morten Aleksander Hopen

 

 

Foreldrekontakter og FAU

FAU-styret:

Leder: Oda Elise Ødegård, 919 91 998
Kasserer: Håvar Tangen Moen
Sekretær: Mette Almås Aasveen, 994 18 565


Foreldrekontakter:

1. klasse: 
Silje Solbrekke, FAU, 408 41 157
Monica Almås Svendsen, 959 96 748
2. klasse: 
Oda Elise Ødegård, FAU, 919 91 998
Hanne Mette Koen, 988 31 807
3. klasse:
Mette Almås Aasveen, FAU, 994 18 565
Hege Amundsen, 414 22 435
4. klasse:
Stein Tore Kaldhussæter, FAU, 916 86 801
Ingrid C. Bugge, 920 28 034
5. klasse:
Kari Borud, FAU, 958 83 686
Tom Erik Kleiven, 962 34 961
6. klasse:
Christel Kavli, FAU, 404 98 158
Martin Sørheim, 926 14 210
7. klasse:
Bente Amundsen Von Hirch, FAU, 901 75 500
Laila Owren,  948 62 975

Skolehelsetjenesten

Helsesykepleier Tove Høyemsvoll - epost
Mobil: 908 08 972

Tilstede:
Torsdag: 08:00 - 14:00
Fredag: 08.00 - 14.00

Skolehelsetjenesten er en lovpålagt tjeneste til alle barn, ungdom og deres foreldre.

Skolehelsetjenesten har hovedfokus på helsefremmende og forebyggende arbeid. For mer informasjon om skolehelsetjenestens arbeid og tilbud, se her. 

Elever, foreldre og lærere er velkommen til å ta kontakt for samarbeid om elevenes helse og trivsel.

Helsesykepleier har taushetsplikt!

Reglement

Trivselsregler 2023 - 2024

Trivselsregler ved Vingrom skole

  • Vi møter presis til alle timer.
  • Vi oppfører oss høflig og hensynsfullt mot alle mennesker, både på og utenom skolen.
  • I friminuttene skal vi i hovedsak være ute.
  • Vi forlater ikke skolens område uten tillatelse fra læreren.
  • Ballspill skjer på anvist plass.
  • Snøballkasting er tillatt på oppsatt blink.
  • Aulaen er aktivitetsarena for rolig lek, musikk, dans og dramatisering.
  • Av hensyn til andre så løper vi ikke inne.
  • Vi tar godt vare på skolesakene og skolen vår.
  • Private leker  tas med på eget ansvar.
  • Når elever  har  med mobil på skolen( etter avtale med foreldre), skal denne være avslått i skoletida.

Framkomstmidler på hjul

Sykling er tillatt i sykkelbanen bak skolen. Husk hjelm!

Rulleskøyter, sparkesykkel  og  rullebrett  er tillatt på asfalten foran skolen. Husk hjelm!

Framkomstmidlene parkeres på anvist plass.

Sykemelding og fravær

  • Når du av gyldig grunn ikke kan møte på skolen, må skolen få  beskjed hver dag gjennom Visma senest kl. 08.00.
  • Kontaktlærer kan gi fri inntil 3 dager. Rektor i samråd med kontaktlærer kan gi fri inntil 10 skoledager.

Helse

Vingrom skole følger også Lillehammer kommunes felles skolereglement.

Facebook

Se siden vår på Facebook - trykk her

Logo U.dir nullmobbing